Energibehov — Generell Formel
Relaterte artikler: Varmetap og Klimaskall | Varmetap og U verdi | Energiberegning og Graddagstall | LCC og Kalkulasjonsrente | ENOK Hurtigreferanse | INDEX
1. Den generelle formelen
For å beregne årlig energitap fra en bygningsdel eller et helt bygg kombineres varmetapet () med klimadataene (graddagstall):
Enhet for :
2. Variabelforklaring
— Varmetap
er varmetapet i watt per kelvin temperaturforskjell. Det kan referere til:
| Kontekst | refererer til |
|---|---|
| Ett vindu (areal ) | |
| Alle vinduer i et bygg | |
| Hele klimaskallet | (se Varmetap og Klimaskall) |
| En kuldebrostrekning |
Formelen fungerer likt uansett om representerer ett element eller hele bygget.
— Graddagstall
Graddagstall er en klimaparameter som summerer temperaturunderskuddet gjennom hele fyringssesongen:
Verdien varierer med geografisk beliggenhet:
| Sted | GD |
|---|---|
| Bergen | ~2 900 |
| Oslo | ~3 666 |
| Trondheim | ~3 900 |
| Tromsø | ~5 200 |
Faktor — timer per døgn
Graddagstallet er definert per døgn (Kelvin-døgn), mens er en effekt per sekund (W = J/s). For å gjøre enhetene kompatible multipliseres med 24 timer/døgn:
Faktor — omregning fra Wh til kWh
3. Enhetskontroll
4. Eksempler
Eksempel A — Ett vindu
Et vindu med og areal i Oslo ():
Eksempel B — Hele bygget
Et bygg med i Oslo:
5. Kobling til spesifikt energibehov
For å normere mot BRA og sammenligne med TEK17-krav (se NS3031 og TEK17):
Øvingsspørsmål
- Skriv opp den generelle energitapsformelen og forklar alle faktorer med enheter.
- Hvorfor er faktoren 24 nødvendig i formelen?
- Et tak har og areal . Beregn årlig energitap i Oslo.
- Hva er forskjellen på å bruke og i formelen?
- Beregn spesifikt energibehov for Eksempel B over, dersom .