Hjem/ENØK & Bygningsfysikk/Varmetap og Klimaskall

Varmetap og Klimaskall

Relaterte artikler: Varmetap og U verdi | Kuldebroer | Energibehov Generell Formel | NS3031 og TEK17 | ENOK Hurtigreferanse | INDEX


1. Hva er klimaskallet?

Klimaskallet (også kalt bygningsskallet eller bygningskappen) er den samlede konstruksjonen som skiller det oppvarmede inneklima fra utemiljøet. Det er klimaskallets isolasjonsevne som i stor grad bestemmer byggets varmebehov.

Komponenter i klimaskallet

KomponentBeskrivelse
YtterveggAlle yttervegger mot det fri eller mot uoppvarmet rom
Tak / yttertakSkrått tak, flatt tak, takkonstruksjoner
Gulv mot grunnGulvkonstruksjon mot ubygd grunn, kryprom eller kjeller
VinduAlle glassflater inkludert karm (bruker , se Varmetap og U verdi)
DørYtterdører, inkludert glassdører
KuldebroerLinjeformede og punktformede svakheter i klimaskallet (se Kuldebroer)

Tommelfingerregel: Alt som "inngjerder" det oppvarmede volumet er en del av klimaskallet.


2. Tre typer varmetap

Det totale varmetapet fra et bygg skyldes tre separate mekanismer:

Der enheten er — watt per kelvin temperaturforskjell.


— Transmisjonsvarmetap

Varme som ledes gjennom de faste konstruksjonsdelene i klimaskallet:

  • Domineres av yttervegger, tak og vinduer
  • Reduseres ved å øke isolasjonstykkelse og velge vinduer med lav
  • Kuldebroer kan utgjøre 10–30 % av i et moderne bygg

— Infiltrasjonsvarmetap

Varme som tapes ved ukontrollert luftlekkasje gjennom utettheter i klimaskallet (sprekker, gjennomføringer, dårlige tettelister):

Der:

  • = luftskifte ved 50 Pa trykkdifferanse , målt ved blower-door test
  • = oppvarmet volum
  • = korreksjonsfaktor for bygningens eksponering (typisk 20 for normale bygg)
  • = varmekapasitet for luft

— Ventilasjonsvarmetap

Varme som tapes ved kontrollert ventilasjonsluft — luften som bevisst skiftes ut for å sikre god innekvalitet:

Der:

  • = ventilasjonsluftmengde
  • = varmevekslereffektivitet (typisk 0,80–0,85 for moderne balansert ventilasjon)
  • = varmekapasitet for luft

Viktig distinksjon: er utilsiktet og ukontrollert lekkasje. er tilsiktet og kan reduseres med varmegjenvinning. Begge representerer varmetap, men løsningene er forskjellige.


3. Spesifikt varmetapstall

For å sammenligne bygg av ulik størrelse normeres varmetapet mot bruksareal (BRA):

Der:

  • = spesifikt varmetapstall
  • = totalt varmetap
  • = oppvarmet bruksareal

Tolkning: forteller deg hvor mange watt som lekker ut per kvadratmeter oppvarmet areal per grads temperaturforskjell. Lavere er bedre.

Typiske verdier

BygningstypeTypisk
Eldre bygg (pre-1987)
TEK10/TEK17-bygg
Passivhus
Nesten nullenergibygg (nZEB)

4. Fra til energibehov

Koblingen mellom klimaskallets varmetap og faktisk energiforbruk beregnes ved å multiplisere med graddagstallet — se Energibehov Generell Formel.


Øvingsspørsmål

  1. List opp de fem komponentene i et byggs klimaskall.
  2. Skriv opp formelen for totalt varmetap og forklar hvert ledd.
  3. Hva er forskjellen på og , og hva er løsningen for å redusere hvert av dem?
  4. Et bygg har og . Beregn spesifikt varmetapstall .
  5. Hva sier om et bygg, og hvorfor er det nyttig å normere mot BRA?
thermostatKalkulator: U-verdi (lag-for-lag)

Legg til materiallag og beregn U = 1 / (R_si + Σ(d/λ) + R_se) i sanntid.

Innvendig overflatemotstand (standard = 0,13)

Utvendig overflatemotstand (standard = 0,04)

Lag 1 (Mineralull): R = 0.2 / 0.034 = 5,8824 m²K/W

0,17 W/(m²·K)

R_total = 6,052 m²K/W

Passivhus-nivå — svært god isolasjon (U ≤ 0,18 W/m²K)