Kategoriserer hvor ofte en uønsket hendelse forventes å inntreffe. 1 = svært sjelden, 5 = svært sannsynlig.
Kategoriserer alvorlighetsgraden av hendelsen. 1 = ubetydelig, 5 = katastrofal (tap av liv eller store verdier).
Produktet av sannsynlighet og konsekvens. Plasserer fareforholdet i risikomatrisen og styrer prioritering av tiltak.
NS 5814:2021 beskriver en strukturert prosess i fire steg. Alle steg må gjennomføres — en ufullstendig analyse gir et ufullstendig risikobilde.
Definer omfang, formål og kontekst for analysen. Kartlegg relevante standarder (NS 5814, ISO 31000), interesseparter og akseptkriterier for risiko.
Systematisk gjennomgang av alle mulige farekilder og uønskede hendelser. Bruk metoder som HAZOP, sjekklister eller erfaringsbasert brainstorming.
Beregn risikotall for hvert faremoment. Plasser dem i risikomatrisen og vurder om risikoen er akseptabel, ALARP-tolerabel eller uakseptabel.
Definer og implementer tiltak som reduserer risikoen til et akseptabelt nivå. Tildel ansvar og frist — uten dette er analysen ufullstendig.
Matrisen plasserer hvert faremoment basert på sannsynlighetsgrad (S) og konsekvensgrad (K). Risikotallet bestemmer hvilken fargede sone fareforholdet havner i. Alle røde og gule celler krever tiltak for å oppnå ALARP.
En fullverdig ROS-tabell inkluderer kolonnene Ansvarlig og Frist. Uten tydelig ansvarsfordeling forblir tiltak en intensjon — ikke en realitet. Restrisiko etter tiltak skal alltid dokumenteres.
Alle identifiserte risikoer skal reduseres «så langt det er rimelig praktisk mulig». Det betyr at man gjennomfører tiltak frem til kostnadene er klart uforholdsmessige i forhold til den risikoen som reduseres. Prinsippet er forankret i arbeidsmiljøloven og NS 5814.
Etter at tiltak er implementert gjenstår alltid en restrisiko. Denne skal dokumenteres eksplisitt og aksepteres formelt av ansvarlig leder eller byggherre. En ROS-analyse er ufullstendig uten en vurdering av restrisikoen.